Paschal Lawton

Mitt malte arbeid handler i stor grad om menneskelige perspektiver på den naturlige verden, det blikket fylt med en slags kitsch sentimentalitet. Når du blar gjennom postkortene i gavebutikken på Naturhistorisk Museum, kan du fange den bitre blandingen av formaldehyd og lakk i luften og få et filosofisk øyeblikk. Det er en diskontinuitet som påtvinges spekteret av verden i denne institusjonen, men dette er nødvendig for oss å beskrive det. Det er en slags magi for meg at vi ikke kan se verden uten å navngi den. Det skjer et grunnleggende tap når vi fjerner noe fra sin plass i spekteret av vår erfaring. Dette merkelige problemet er tråden som er felles for emnet for mitt malte arbeid, men det er en modell for et problem som er gripende for kunstneren som må posisjonere seg selv i kulturens felt for å delta i debatten. Jeg ser denne debatten som stort sett kunstig, og kunsthistorie som en fortelling som til slutt tjener til å kommersialisere det ene området av kulturen som kan være fritt for det.